Permafrost
Overvåknig av permafrost i sanntid
Juvvasshøe, Sør-Norge (1894 moh)
| Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) | Permafrostoverflaten (2,5 m dyp) |
|---|---|
|
|
|
Snøheim, Sør-Norge (1475 moh)
| Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) | Permafrostoverflaten (5,5 m dyp) |
|---|---|
|
|
|
Iskoras, Nord-Norge (591 moh)
| Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) | Permafrostoverflaten (2,5 m dyp) |
|---|---|
|
|
|
| Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) | Permafrostoverflaten (2,0 m dyp) |
|---|---|
|
|
|
Bakgrunn
Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er termisk definert: Temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) må forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år for at et sted har permafrost. Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varierer i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år. I Norge finnes permafrost først og fremst i fjellet og i enkelte myrer med karakteristiske hauger eller rygger som har en kjerne av is (palser).
Overvåking av permafrost fikk på slutten av 1990-tallet økende interesse innenfor internasjonal klimaforskning. Et 3-årig EU-prosjekt kalt PACE (Permafrost and Climate in Europe) kom i gang i 1997. Sju land deltok, Norge var ett av dem. Det ble boret sju over 100 meter dype hull i permafrosten i utvalgte fjellområder fra Svalbard i nord til Spania i sør. Alle hullene ble ens instrumentert for systematiske temperaturmålinger på kort og lang sikt. Formålet var å overvåke temperaturendringer i permafrosten. Målingene ga også grunnlag for rekonstruksjon av klimaendringer i Europas fjellområder i den seinere tid og for langsiktige klimastudier. De senere årene har flere grunnere borehull (5–60 m) med målinger av bakketemperatur blitt etablert både på fastlandet og på Svalbard, og en rekke permafrostrelaterte studier har blitt gjennomført. Vi har derfor fått økt forståelse av permafrostens utbredelse, temperatur og tilstand i norske fjell.
Juvvasshøe, Snøheim og Iskoras er navnet på de første operasjonelle permafroststasjonene på det norske fastlandet, der temperaturdata fra permafrosten kommer inn i sanntid og som kan brukes til operasjonell permafrostovervåkning presentert her. Det er også etablert fullverdige værstasjoner på disse stedene. Stasjonene er driftet i samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
