Permafrost

Overvåknig av permafrost i sanntid

Juvvasshøe, Sør-Norge (1894 moh)

Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) Permafrostoverflaten (2,5 m dyp)

 

Snøheim, Sør-Norge (1475 moh)

Nær jordoverflaten (0,2 m dyp) Permafrostoverflaten (5,5 m dyp)

 

Iskoras, Nord-Norge (591 moh)

Nær jordoverflaten (0,2 m dyp)  

 

Permafrostmålingene på Iskoras er midlertidig ute av drift. Permafroststasjonen ventes å være tilbake i drift sensommer/høst 2019.

Bakgrunn

Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er termisk definert: Temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) må forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år for at et sted har permafrost. Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én  meter til mer enn 1500 meter. Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varierer i ulike områder,  men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år. I Norge finnes permafrost først og fremst i fjellet og i enkelte myrer med karakteristiske hauger eller rygger som har en kjerne av is (palser). 

Overvåking av permafrost fikk på slutten av 1990-tallet økende interesse innenfor internasjonal klimaforskning. Et 3-årig EU-prosjekt kalt PACE (Permafrost and Climate in Europe) kom i gang i 1997. Sju land deltok, Norge var ett av dem.  Det ble boret sju over 100 meter dype hull i permafrosten i utvalgte fjellområder fra Svalbard i nord til Spania i sør. Alle hullene ble ens instrumentert for systematiske temperaturmålinger på kort og lang sikt. Formålet var å overvåke temperaturendringer i permafrosten. Målingene ga også grunnlag for rekonstruksjon av klimaendringer i Europas fjellområder i den seinere tid og for langsiktige klimastudier. De senere årene har flere grunnere borehull (5–60 m) med målinger av bakketemperatur blitt etablert både på fastlandet og på Svalbard, og en rekke permafrostrelaterte studier har blitt gjennomført. Vi har derfor fått økt forståelse av permafrostens utbredelse, temperatur og tilstand i norske fjell.

Juvvasshøe, Snøheim og Iskoras er navnet på de første operasjonelle permafroststasjonene på det norske fastlandet, der temperaturdata fra permafrosten kommer inn i sanntid og som kan brukes til operasjonell permafrostovervåkning presentert her. Det er også etablert fullverdige værstasjoner på disse stedene. Stasjonene er driftet i samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.


Juvvasshøe (1894 moh) i Jotunheimen i Sør-Norge. Vær- og permafroststasjonen er en oppgradering og en viderføring av en prosjektstasjon etablert under et EU-prosjekt (Permafrost and Climate in Europe). Temperaturen har blitt observert siden september 1999. Foto: Ketil Isaksen.


Snøheim (1475 moh) på Dovrefjell i Sør-Norge. Vær- og permafroststasjonen er en oppgradering og en viderføring av et overvåkningsprogram som startet i forbindelse med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til nasjonalpark.Temperaturen i permafrosten er blitt observert i 11 borehull langs et høydetrasekt fra 1505 moh til 1039 moh, som krysser sonen fra områder med permafrost til områder med sesongfrost. Borehullene er 9m dype og er blitt overvåket siden oktober 2001. Borehullet (DB2) ved værstasjonen på Snøheim er det nest høyeste i transektet. Foto: Ketil Isaksen.


Iskoras (591 moh) i Finnmark i Nord-Norge. Vær- og permafroststasjonen er en oppgradering og viderføring av en prosjektstasjon som ble opprettet i forbindelse med det internasjonale polaråret, der temperaturen i permafrosten er blitt observert siden september 2007. Borehullet på Iskoras er det første dype borehullet i Finnmark som ble etablert for langtidsovervåkning av permafrost. Foto: Tone Husebye.


Lokalisering av permafroststajoner som sender data i sanntid i Norge. Bakgrunnskartet viser utbredelsen av permafrost i Norge, Sverige og Finland (etter Gisnås mfl. 2016).