Status for sjøisutbredelse våren 2020

Sjøisens årlige maksimumsutbredelse for Arktis og minimumsutbredelse for Antarktis finner sted i februar/mars. Satellittdata prossessert ved Meteorologisk institutt kan brukes til å overvåke sjøisutbredelsen på daglig basis.

Maksimumutbredelse for sjøisen i Arktis

Årets maksimumutbredelse for Arktis fant sted 3. mars, med et sjøisdekke på 15.2 millioner km2. Figur 1 viser daglig sjøisutbredelse for de siste 5 årene, inkludert 2020. Gjennomsnittsverdier basert på 20 år med data (1981-2000) har blitt inkludert som referanse. Maksimumsnivået i Arktis for 2020 er høyere enn for de foregående 4 årene, men betydelig lavere enn gjennomsnittsmaksimumet gitt av referanseperioden (ca 16 millioner km2).

Figur 1: Den årlige syklusen for sjøisutbredelsen i Arktis. Årene siden 2016 vises individuelt, mens gjennomsnittet av 20-årsperioden 1981-2000 vises i grått (skravert, lysegrått område representerer to standardavviks spredning rundt middelverdien som vises i mørk grå).

Kan sjøisutbredelelsen om vinteren forutsi forholdene den påfølgende sommeren?

I animasjonen i figur 2 har årene 2007 og 2012 blitt lagt til for sammenlikning. 2007 og 2012 representer de seneste to år hvor sjøisutbredelesen i Arktis nådde rekordlave minimumsverdier i september. I september 2012 var det i underkant av 4 millioner km2 med isdekke i Arktis. Som animasjonen viser var de korresponderende verdiene for mars veldig ulike, og ga tilsynelatende ingen pekepinn om påfølgende minimum senere på året. I mars 2012 var maksimumutbredelsen nær gjennomsnittsverdien for 1981-2000. Dette året innehar likevel den gjeldende minimumsrekorden for september. 2007, på den annen side, hadde lav utbredelse både ved maksimum i mars og ved minimum i september - sammenliknet med gjennomsnittet basert på 1981-2000. Dette viser at maksimumsnivået i mars ikke nødvendigvis kan "spå" hvordan minimumsnivået vil bli i september samme år. En relativt høy mars-verdi sett i forhold til de siste årene kan altså heller ikke tas som bevis på at sjøisen er "friskmeldt".

Figur 2: figuren viser det samme som Figur 1, i tillegg til at rekordårene 2007 og 2012 har blitt inkludert. 2007 vises i lilla og 2012 i gul.

Minimumsutbredelse for sjøisen i Antarktis

Årets minimumsverdi for sjøisutbredelsen i Antarktis fant sted 29. februar. Sjøisen dekket da et område på 2.9 millioner km2. Som Figur 3 viser følger sjøisutbredelsen i Antarktis hittil i 2020 middelverdien basert på årene 1981-2000. Mimimum inntreffer vanligvis i midten av februar, og fant altså sted noe senere enn vanlig i år. Som figuren viser er dette ikke eksepsjonelt. 2017 hadde også et relativt sent minimum.

Figur 3: Tilsvarende som for Figur 1, men her vises sørlige halvkule.

Global versus regional sjøisutbredelse

Samtidig som sjøisutbredelese på global skala - spesielt i Arktis - har en tydelig negativ trend, kan regional sjøis oppleve en økning i noen områder. Dette er tilfellet for isforholdene rundt Svalbard denne vinteren. Iskartene viser at det er mer is rundt Svalbard nå enn hva som var gjennomsnittet basert på perioden 1981-2000. Dette illustreres av figur 4.

Figur 4: Sjøisutbredelsen rundt Svalbard basert på iskart laget ved Istjenesten i Tromsø. Vinteren 2019/2020 vises i sort, mot gjennomsnittsnivået basert på 20-årsperioden 1981-2000 i blått (skraverte områder representerer 1 standardavviks spredning rundt gjennomsnittsverdien vist med blå linje. Stiplete linjer representerer minimums- og maksimumsverdiene i referanseperioden).

Dette er lokale betingelser som kan ha stor regional betydning, men det er ikke en innsigelse mot at det globalt sett blir stadig mindre sjøis som følge av global oppvarming.

Mer informasjon om sjøis som klimaindikator finnes her.

 

Faktaboks

Sjøisutbredelse er området dekket med en betydelig mengde sjøis. Her ovenfor defineres sjøisutbredelsen som det areal av havoverflaten som er dekket av mer enn 15% sjøiskonsentrasjon.