Sommeren kommer, også i år. Den siste måneden har om lag 150 000 kvadratkilometer av Fastlands-Norge smeltet fri for snø, og det har gått fra 60% snødekt til 10% snødekt.
Kartet til venstre viser snødekket den 15. mai i rosa og den gjenværende snø 15. juni i hvitt. Figuren til høyre viser snøindeksen for Fastlands-Norge for de siste 6 årene. Årets kurve (sort linje) viser at snødekket ved slutten av vinteren var omtrent som vanlig sammenliknet med de seneste 5 årene. Snøen holdt seg ganske lenge, men snøsmeltingen for landet som helhet har foregått relativt raskt den siste måneden, sammenliknet med de siste 5 årene. Unntaket er 2018, da en snørik vinter ble avløst av en varm vår og forsommer, med dertil usedvanlig rask snøsmelting.
Snøsmeltingen er også i gang på Svalbard. Dette kartet viser at de store dalene sentralt på Nordenskiöld Land har blitt snøfrie. (Bemerk at store deler av Svalbard er dekket av breer som også markeres som snø på dette kartet).
Både kartene og snøindeksen er utledet fra satellittmålinger foretatt med AVHRR-instrumentet. AVHRR har vært et viktig instrument for meteorologiske målinger siden starten av 80-tallet, og brukes blant annet til å overvåke land, atmosfære, hav, og aerosoler. På grunn av den lange tidsserien er måledataene fra instrumentet også nyttige for klimastudier. Instrumentet har en oppløsning på ca 1 km, hvilket betyr at detaljer på mindre skala ikke blir synlige.
I denne figuren består bakgrunnen av et snøkart fra AVHRR for 30. april 2021, mens forgrunnen er et satellittbilde fra MSI-instrumentet på Sentinel-2A tatt samme dag. I utsnittet vises østre deler av Hardangervidda, med Møsvatn sentralt i bildet, Vegglifjell helt til høyre, og snøkledde Mælefjell og Lifjell nede til høyre. I og med at det var skyfritt i det innrammede området denne dagen, representerer alt det hvite i bildet snø eller isdekte innsjøer. MSI har mange fellestrekk med AVHRR, men i og med at oppløsningen er 60 meter eller bedre, kan MSI brukes til å kartlegge blant annet snødekket med en betydelig høyere nøyaktighet enn hva som er mulig for AVHRR. Blant AVHRR sine styrker er dog at instrumentet - som per juni 2021 flyr på 5 polarbanesatellitter - gir svært hyppig dekning for områder på høye breddegrader, med flere passasjer per dag og global dekning daglig. Instrumenter som MSI har et smalere synsfelt og dekker ikke hele jordoverflaten på daglig basis. Videre stilles det høyere krav til datalagring og prosesseringskapasitet for å bruke data fra instrumenter med høy oppløsning.
Forskere ved Meteorologisk institutt jobber med fjernmålte data fra et bredt spekter av instrumenter. Disse danner grunnlaget for mange av kryosfæreproduktene som er presentert på cryo.met.no.
Faktaboks
Snøindeksen gir et estimat på hvor stor andel av et landområde som er dekket av snø, og er angitt ved en verdi mellom 0 (snøfritt) og 1 (fullstendig snødekt). Tallene er utledet fra de satellittbaserte snødekkekartene. De grå områdene i kurven illustrerer tider av året hvor snøkartene ikke har god nok informasjon for hele landområdet på grunn av mørketid eller for lite sollys.
Tidligere saker om snøsmelting i Norge:
