Snøsmeltingen på Svalbard starter typisk mellom slutten av mai og utgangen av juni. Hvor store områder som blir helt snøfri varierer fra sommer til sommer, men ulike observasjoner viser at smeltingen nå starter tidligere enn før og at større områder blir snøfrie. En 34 år lang serie med daglige snøkart for Svalbard, avledet fra et klimakonsistent satellittdatasett, har blitt analysert med tanke på endringer i snødekket over perioden 1982 - 2015. I figuren under viser kartet til venstre antall snøfrie dager sommeren 2010, mens det høyre kartet viser endringer i antallet snøfrie dager om sommeren over 34-årsperioden. Fargen i trendkartet viser hvor store endringene har vært, og mørk rød tilsvarer størst økning. Signifikante endringer dominerer langs kyst og i dalene på Nordenskiold Land: Adventdalen, Reindalen og Sassendalen. Her er det opp til 2 ekstra snøfrie dager per år.
Om vinteren er Svalbard vanligvis omsluttet av sjøis, foruten langs vestkysten hvor varmt vann fra Atlanterhavet kommer inn med Vestspitsbergenstrømmen. I sommermånedene trekker isen seg nordover, og Svalbard kan ofte være helt omgitt av hav. Sjøisens utbredelse er vanligvis størst i mars og minst i september. Fra et globalt satellittdatasett for sjøiskonsentrajon er informasjon hentet ut for et mindre område rundt Svalbard (se sort omriss i figur 2). Mer informasjon om sjøisdatasettet finnes her. Isarealet innenfor dette området studeres for perioden 1982 - 2015 for sammenlikning med endringer i snødekket over den samme perioden. Det er store sesongmessige variasjoner og variasjoner fra år til år, men det er også en overordnet trend som viser at isarealet er avtagende for alle årets måneder. Større avstand til iskant og tynnere isdekke rundt Svalbard kan føre til mer direkte vekselvirkning mellom det relativt varme, isfrie vannet og den kalde vinteratmosfæren.
Negative trender er dominerende for begge datasettene, med avtagende snødekke og avtagende sjøisareal over 34-årsperioden. Er det en korrelasjon mellom år til år-variasjonene i sjøis og snø? Med utgangspunkt i månedlige verdier for isareal og snødekke finner vi en sammenheng. Sterkest er korrelasjonen mellom snødekket i juni måned og isarealet i juni måned (grønn linje i figuren under). Korrelasjonen er positiv og signifikant for snø opp til 250 meters høyde, men størst korrelasjon finner vi når kun snødekket i lavlandet opp til 50 meter er inkludert. Juni er måneden der snøsmelting vanligvis foregår, og smelting er påvirket av vekselvirkninger mellom hav og atmosfære. Isfritt hav tillater varm luft inn over land i større grad enn isdekt hav. Dog vil luften bli avkjølt med høyden og kan være en årsak til at vi ikke finner samme signifikante sammenheng med snø over 250 meter.
Denne nyhetssaken er et sammendrag av en studie som er publisert i SIOS SESS-rapporten for 2020. Hele saken kan leses her (engelsk). Arbeidet er gjennomført i samarbeid med forskere fra Norsk Polarinstitutt, Uppsala Universitet og Inistutt for Geofysikk ved Det Polske Vitenskapsakademi, og er støttet finansielt av SIOS.
Referanse:
Killie MA, Aaboe S, Isaksen K, Van Pelt W, Pedersen ÅØ, Luks B (2021) Svalbard snow and sea-ice cover: comparing satellite data, on-site measurements, and modelling results. https://doi.org/10.5281/zenodo.4293804
Faktaboks
SIOS – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System: en internasjonal forskningsinfrastruktur og kunnskapssenter for jordsystemforskning på og rundt Svalbard. Infrastrukturen oppgraderes med bidrag fra internasjonale og norske institusjoner og samordnes i et felles observasjonssystem koordinert av SIOS kunnskapssenter. https://sios-svalbard.org/
SIOS State of Environmental Science in Svalbard (SESS) report: en årlig rapport om Svalbards miljø og natur, utgitt av SIOS. Rapporten beskriver eksisterende data, aktiviteter og samarbeid, og gir anbefalinger for videre forskning. https://sios-svalbard.org/SESSreport
Les også denne saken om status for Svalbards kryosfære i 2020:
