September er typisk den måneden i året hvor det er minst sjøis i Arktis. Samtidig, på den andre siden av kloden, er det rundt september at man finner mest sjøis i Antarktis. Men hvordan oppførte årets september-is seg i forhold til tidligere år?
Kartet over viser frekvensen av hvor ofte sjøis med en viss tetthet (her mer enn 30% konsentrasjon) er observert i september gjennom en 30-års periode 1981-2010. Det hvite området midt i Polhavet representerer det mest stabile isdekket hvor is var observert i hele perioden, mens den ytterste ringen i mørkeblått viser områder der sjøis har forekommet sjeldnere enn 25% av perioden. Den svarte linjen på kartet viser årets september isutbredelse ved 30% iskonsentrasjon. Som det fremkommer av figuren var isutbredelsen denne sommeren vesentlig mindre enn hva som var gjennomsnittlig for 30-års perioden. Et unntak er området nord for Svalbard hvor det i år lå is helt inn til kysten i nord, noe som ikke er så vanlig for Svalbard i september.
For Antarktis var årets september sjøisutbredelse derimot i stor grad sammenfallende med gjennomsnittet for 30-års perioden.
Faktaboks
Sjøiskonsentrasjon brukes for å beskrive hvor “tettpakket” sjøisen er. Det er en glidende overgang fra komplett tettpakket is (100%) til åpent is-fritt hav (0%). Når man vil se på sjøisutbredelsen er det vanlig å fastsette en iskonsentrasjon som en grense for hva som er is og ikke. I figurene over er 30% sjøiskonsentrasjon brukt som grense. I andre fremstillinger kan det være vanlig å bruke 15% konsentrasjon som definisjon av isutbredelsen.
