Fra 28. august til 1. september 2022 deltok ansatte fra Vervarslinga i Nord-Norge på 'LIVEX'-øvelsen til ARCSAR (Arctic and North Atlantic Security and Emergency Preparedness Network)-prosjektet på Svalbard.
Nyheter
Sjøisen både i Arktis og i Antarktis markerer seg nå med topp ti-plasseringer for lave utbredelser. I Arktis har det årlige minimumsnivået for isutbredelsen nylig blitt registrert til det niende laveste siden målingene startet for mer enn 40 år siden. I Antarktis, hvor vinteren nå er forbi, ser det årlige maksimumsnivået ut til å bli det syvende laveste som har blitt målt.
Vi ønsker dere velkommen i Oslo 21-22-23 mars 2023 for en konferanse med tema sjøis (IICWG-DA-11). ! Finn mer info her https://iicwg-da-11.met.no.
Forskere fra vårt kryosfære-team ved MET deltar på konferansen Living Planet Symposium 2022, LPS22, som er blant de største jordobservasjonskonferanser i verden. Se noen av våre posterbidrag her.
Sjøisens årlige maksimumutbredelse for Arktis og minimumsutbredelse for Antarktis finnder sted i perioden februar-mars. Satellittdata prossessert ved Meteorologisk institutt kan brukes til å overvåke sjøisutbredelsen på daglig basis og status av sjøisen i nord og syd vil ble oppsummert løpende her [Engelsk sak].
Sommeren 2021, offentliggjorde vi for første gang et nytt sjøisprodukt som kartlegger istypen på sørlige halvkule. Istypeklassifiseringen gjøres på daglig basis igjennom den antarktiske vinterperiode.
Årets minimumverdi for sjøisen i Antarktis nådde rekord-lave verdier i februar. Spesielt Rosshavet hadde svært lite is på slutten av sørlige halvkules sommerperiode.
Nylig har vi utviklet nye produkter på cryo.met.no som viser daglig oppdaterte temperaturdata fra stasjoner som overvåker permafrosten på Svalbard og i Norge.
Vi har et ledig 3-årig engasjement som forsker / vitenskapelig prorgammerer!
Søknadsfrist 15. oktober 2021!
Våre sjøisdata brukes og siteres i FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport (AR6). Første delrapport ble utgitt tidlig i august.
Vi er glade for å kunngjøre tilgjengeligheten av våre visualiseringer oftere oppdaterte havisprognoser for Grønlandshavet og Fram-stredet. Disse gir iskart med estimert haviskonsentrasjon, tykkelse, og drift med 24 prognoseintervaller, samtanimasjoner for hele prognoseperioden, opptil 6 dager fremover. Den nye siden viser også en sammenligning av prognosene for forventet avstand og retning av iskanten fra Jan Mayen.
Sommeren kommer, også i år. Den siste måneden har om lag 150 000 kvadratkilometer av Fastlands-Norge smeltet fri for snø, og det har gått fra 60% snødekt til 10% snødekt.
Europakommisjonens Polar-ekspertgruppe har publisert den tredje av den "User Requirements for a Copernicus Polar Observing System" rapporter. Denne rapporten, med undertekster "Phase 3 Report - Towards Operational Products and Services", inneholder anbefalinger fra KEPLER-prosjektet ledet av MET.
Sjøisens årlige maksimumsutbredelse for Arktis og minimumsutbredelse for Antarktis finner sted i februar/mars. Satellittdata prossessert ved Meteorologisk institutt kan brukes til å overvåke sjøisutbredelsen på daglig basis.
Satellittovervåkning over flere tiår viser at snøsmeltingen på Svalbard starter stadig tidligere. Endringen er tydeligst i lavlandet og dalbunner, hvor bakken nå er snøfri 1-2 dager mer hver sommer. Variasjonen fra år til år i snødekket i lavlandet korrelerer med variasjonen i sjøisen i det omkringliggende havet, spesielt for juni måned.
2020 er det varmeste året målt i Norge siden målingene startet for mer enn 120 år siden. På Svalbard var det også varmere enn normalt. Årsrekorden fra 2016 ble ikke slått, men sommeren 2020 var den varmeste sommeren som er registrert på Svalbard siden målingen startet i 1899. Hvilke typer kryosfæriske observasjoner finnes på cryo.met.no for Svalbard, og hvordan har 2020 preget øygruppas kryosfære?
2020 fikk den nest laveste sjøisutbredelsen som er registrert i Arktis, og kommer etter 2012 som var rekordlav. Derfor oppdaterer vi nå vår figurer med daglige sjøisutbredelse som inkluderer de to siste årene med den laveste sjøisen som referansekurver.
På vegne av OSI SAFs sjøis-team er det en glede å presentere den nye OSI SAF Sea Ice Index v2.1. Den nye indeksen består av både sjøisutbredelse og sjøisareal, og inneholder globale, hemisfæriske og regionale data.
I løpet av de siste seks månedene har vi mottatt mange bidrag gjennom Ice Watch og testing av vår nye mobilapplikasjon IceWatchApp. Totalt består databasen av nærmere 10 000 individuelle havisobservasjoner fra forskning, operasjoner og polarturisme-cruise i avsidesliggende polare farvann. For å nevne noen få fartøyer vi for øyeblikket har i vår Ice Watch-database; FF Kronprins Haakon, KV Svalbard, HI Sverdrup, Polarstern og Akademik Fedorov.
Som de fleste andre er også KEPLER-posjektet sterkt preget av COVID-19 pandemien. Alle arrangementer som krever fysisk tilstedeværelse av deltakerne er utsatt til et senere tidspunkt, og mange av dem er blitt byttet til videokonferanse format. Når det gjelder rapporter (deliverables) og anbefalinger, har pandemien imidlertidig hatt mindre innvirkning. KEPLER-prosjektet styres og koordineres av Nick Hughes, lederen av Istjenesten ved Meteorologisk Institutt.
Vi har en 2-år PostDoc stilling innen sjøisdataassimilasjon !
Søknadsfristen er 23. november.
Hittil er 2020 et av årene vi har målt minst is i Arktis. I oktober mangler det nærmere fire millioner kvadratkilometer is sammenlignet med det som var vanlig på 80-tallet. Det tilsvarer ti ganger Norges areal.
Snødybde observeres daglig, både manuelt og automatisk, på stasjoner over hele Norge. På cryo.met.no har vi nå videreutviklet et produkt som viser snødybden så langt denne vinteren i forhold til hva det pleier å være og tidligere rekorder.
Sommeren 2020 slo flere rekorder i Arktis. Her er en oppdatert status av sjøisen i Arktis sommeren 2020.
Isutbredelsen i Arktis i juli 2020 er den laveste som er målt for denne måneden siden satellittobservasjonene startet for mer enn 40 år siden. Med en gjennomsnittsverdi på 8.1 millioner kvadratkilometer stjal juli 2020 rekorden fra juli 2012. De 10 årene med minst sjøis i Arktis for juli måned har alle funnet sted siden 2007.
Etter en snørik vinter med snødybderekorder flere steder i landet, har mer enn halve Troms og Finnmark i løpet av de siste par ukene smeltet fri for snø.
Det går mot sommer i Arktis, og sjøisen er godt inne i sin årlige smelteperiode. Fra sin maksimale utbredelse i mars, som i år fant sted rundt 3. mars da isen dekket et areal på 15.2 millioner km2, vil det isdekte arealet bli mer enn halvert fram mot et minimum i september.
Vi nærmer oss juni, og 60% av Norge er fortsatt dekket av snø. Dette er betydelig mer enn hva som har vært vanlig for de seneste årene. I fjor på denne tiden var ca 30% av landet snødekt, mens den varme våren 2018 ga en snødekning på omtrent 10% i månedsskiftet mai/juni.
Vi åpner en PhD-stilling innen fjernmåling av sjøis!
Søknadsfristen 7. juni 2020!
I fotsporene til Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon har forskningsskipet Polarstern fra oktober 2019 vært frosset fast i isen. I likhet med skipet Fram, driver Polarstern med isens bevegelser tvers over Polhavet. Denne internasjonale ekspedisjonen kalles MOSAiC (https://mosaic-expedition.org/). I 1893 - 1896 tok det Nansens skip nesten 3 år å drive over Polhavet. For MOSAiC har denne reisen mot Svalbard og Framstredet vart mindre enn ett år.
Mens deler av Sør-Norge går en grønnere vår i møte finnes det fortsatt store mengder snø mange plasser i Norge.
Sjøisens årlige maksimumsutbredelse for Arktis og minimumsutbredelse for Antarktis finner sted i februar/mars. Ved hjelp av satellittdata prossessert ved Meteorologisk institutt kan sjøisutbredelsen overvåkes på daglig basis.
Børge Ousland og Mike Horns 87 dager lange ekspedisjonen for å krysse Polhavet og gå over Nordpolen på ski - fra båt til båt, uten forsyninger - foregikk under vekslende isforhold. Ved hjelp av isdriftprodukter som avledes daglig fra satellittmålinger estimerer vi hvor stor innflytelse isens drift har hatt på ekspedisjonen.
Meteorologisk Institutt inviterer til en breakout-session på Arctic Frontiers 2020-konferanse i Tromsø.
Snøkartene lages fra satellittmålinger av reflektert sollys. På grunn av lav solhøyde / mørketid er kartene utilgjengelig deler av vinteren. Fra starten av februar - når det er tilstrekkelig sollys til å generere kartene - vil de igjen bli tilgjengelige på cryo.met.no.
Den lyse prikken er MOSAiC-ekspedisjonen observert med NOAA-20-satellitten (VIIRS DNB-kanalen).
Meteorologisk institutt har nå tatt over drift og utviklingen av observasjonsverktøyet Ice Watch, sjekk ut den nye hjemmesiden!
Oktober 2019 føyer seg inn i rekken av måneder som hadde rekordlite sjøis i Arktis og den kraftigste reduskjon i isdekket forekommer nord for Sibir og Alaska.
September er typisk den måneden i året hvor det er minst sjøis i Arktis. Samtidig, på den andre siden av kloden, er det rundt september at man finner mest sjøis i Antarktis. Men hvordan oppførte årets september-is seg i forhold til tidligere år?
August 2019 hadde den nest laveste sjøisutbredelsen for Arktis av alle augustmåneder siden 1979.
Det foregår nå en rekordtidlig reduksjon i sjøisen utenfor Utqiagvik (Barrow) i Alaska. Mengden sjøis i havene utenfor byen er i juni 2019 på nivå med mengden i juli for the forrige rekordåret 2017. Sammenliknet med 1980-tallet ligger årets reduksjon av sjøis to måneder i forkant.
Daglig overvåking av sjøis har pågått siden 1979. I 2018 så man for første gang, siden starten av denne æraen, et område med åpent vann i sjøisen nord for Grønland vinterstid. Et slikt område kalles for "polynya". Polynyaen er omtalt i rapporten European State of the Climate 2018 (engelsk).
Denne animasjonen er satt sammen av daglige snødekkekart for hver dag gjennom påsken 2019. Kartene er basert på satellittdata fra AVHRR-instrumentet som flyr på polarbanesatellitter.
