Det går mot sommer i Arktis, og sjøisen er godt inne i sin årlige smelteperiode. Fra sin maksimale utbredelse i mars, som i år fant sted rundt 3. mars da isen dekket et areal på 15.2 millioner km2 (se tidligere sak på cryo.met.no her), vil det isdekte arealet bli mer enn halvert fram mot et minimum i september.
Figuren viser daglig sjøisutbredelse i Arktis for inneværende år (sort og rød linje) samt for årene 2016-2019 (øvrige fargede linjer) og gjennomsnittsubredelsen basert på perioden 1981-2000 (grå linje). Denne figuren oppdateres daglig på denne linken.
Figuren over viser rangeringen av månedlig gjennomsnittsutbredelse av sjøis i Arktis fra 1979 til i dag. Fargekoden og tallene angir hvordan årene rangere seg innbyrdes med mengden av is for hver måned. De minste tallene (rød) angir år med lite is og de største tallene (blå) angir år med mest is. April 2020 hadde rangeringen “2” som vil si at det var den nest laveste april-utbredelse av Arktisk sjøis siden 1979, kun slått av april 2019. Mai 2020 var den fjerde laveste mai-måned for måleperioden. De tre bunnårene for mai har alle forekommet de siste 5 årene. En tilsvarende figur der det isdekte arealet tallfestes finnes her.
Mengden sjøis i området rundt Svalbard har for perioden februar til mai i år tidvis ligget betydelig over 1981-2010-normalen, men er nå nærmere et gjennomsnitt for 30-årsperioden (1981-2010) som brukes som referanse:
Nærvær - eller fravær - av sjøis spiller en viktig rolle for klimaet i Arktis. Sjøis reflekterer store mengder av solstrålingen, mens et isfritt hav absorberer solstråling. Sjøisen fungerer som en barriere mellom hav og luft, og et isdekket hav har en stabiliserende effekt på selve vannsøylen. Et økende fravær av is vil kunne være en selvforsterkende kraft som vil gjøre det vanskeligere for is å dannes, slik at isdekt areal avtar ytterligere. Les mer om sjøisens vesentlige rolle for arktisk klima i denne Instagram-saken hos Norsk Polarinstitutt. Store Norske Leksikon har en artikkel om klimaendringer i Arktis her.
