I fotsporene til Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon har forskningsskipet Polarstern fra oktober 2019 vært frosset fast i isen. I likhet med skipet Fram, driver Polarstern med isens bevegelser tvers over Polhavet. Denne internasjonale ekspedisjonen kalles MOSAiC (https://mosaic-expedition.org/). I 1893 - 1896 tok det Nansens skip nesten 3 år å drive over Polhavet. For MOSAiC har denne reisen mot Svalbard og Framstredet vart mindre enn ett år.
Animasjonen viser hvordan MOSAiC-kampanjen (rød linje) har drevet med isen siden starten i oktober 2019, samt 10 simulerte baner (andre farger) for tidligere år. De simulerte banene starter med MOSAiCs poisjon 1. januar og fortsetter til 1. mai. Simuleringene er basert på EUMETSAT OSI SAFs sjøisprodukt (OSI-405). Siden starten av 2020 har isen nord for Svalbard beveget seg mye raskere enn den har gjort de siste ti årene, og skipet har derfor drevet mye lenger sør nå enn det ville gjort et annet av de siste ti årene. I den samme firemåneders perioden (januar - april) i 1896 drev Fram bare omlag halvparten av denne avstanden. Isens raske bevegelse kommer antagelig av at isen er både tynnere og yngre enn den har vært tidligere. Dermed beveger den seg lettere med vind og havstrømmer.
De to figurene under viser daglig gjennomsnittsfart og akkumulert distanse for de simulerte banene for MOSAiC siden januar 2020. Fra disse figurene ser vi at banen for 2020 (rød linje) ofte er raskere enn banen for de øvrige årene, spesielt fra midten av mars til starten av april. I denne perioden var gjennomsnittlig fart for 2020 gjentatte ganger høyere enn 15 cm/s (0.5 km/h), hvilket ikke var vanlig for tidligere års baner.
Den sterke isdriften har ikke vært konstant gjennom vinteren. Tidligere i vinter var isdriften i det samme område tvert i mot svakere enn vanlig, hvilket ble en utfordring for polfarerne Børge Ousland og Mike Horn på deres ekspedisjon for å krysse Polhavet på ski (se tidligere post på cryo.met.no her).
MOSAiC-ekspedisjonen
Målet med MOSAiC-ekspedisjonen er å bringe isbryteren og forskningsskipet Polarstern inn i Polisen mot nordpolen for å studere endringene i Arktis. Akkurat som Nansens ekspedisjon med Fram i 1893 - 1896 har Polarstern blitt frosset inn i isen og driver med isen. Ombord Polarstern jobber forskere med å samle inn data om prosessene i Arktis. Ekspedisjonen har fem fokusområder: biogeokjemi, atmosfæren, havisen, havet og økosystemet (lenkene fører til engelske sider). Observasjonsbaser og instrumenter blir satt opp på isen rundt båten. Hundrevis av forskere fra over 20 land, inkludert Norge, er involvert i ekspedisjonen, og dataene de samler inn vil brukes av forskere over hele verden til klimastudier. Ekspedisjonen ledes av Alfred Wegener-instituttet (AWI). Ekspedisjonen har faktisk vært synlig fra verdensrommet.
Frie data for isdrift
Ved Meteorologisk institutt blir sjøisen i Polhavet overvåket ved hjelp av målinger gjort med satellitter som går i bane rundt jorda. Hver eneste dag lager vi ulike typer informasjon og kart som beskriver forholdene til sjøisen i Polhavet. Eksempler på hva vi produserer er informasjon om hvor iskanten ligger, hvor tettpakket isen er og hvordan den beveger seg, såkalt isdrift. Du kan selv se og bruke disse dataene om isdrift. Du kan også velge kart tilbake i tid, lese mer om dataene eller laste dem ned til eget bruk.
Denne nyhetssaken er laget i samarbeid med @oceanseaicenpi.
